Presentasjon av meg selv og rammer for arbeidet mitt

Den første oppgaven på studiet går ut på å presentere seg selv. Vi skal oppgi navn, skoletilhørlighet og faglig bakgrunn. Deretter skriver vi om rammevilkår for den faglige virksomheten ved skolebiblioteket og avslutte med å beskrive kjepphester vi måtte ri og behov for utvikling innen eget skolebibliotek.

Navn, skoletilhørlighet og faglig bakgrunn

Jeg heter Siv Christine Bjørang Jørstad, og jeg er bibliotekar ved Lørenskog videregående skole i Akershus. Her begynte jeg i august 2014, tidligere jobbet jeg ved Skedsmo videregående skole (siden 2010) i samme fylke. Det er helt tilfeldig at jeg ble bibliotekar og spesielt at jeg begynte å jobbe i skolen. Min faglige bakgrunn har jeg fra Universitetet i Oslo der jeg tok bachelor i nordisk litteratur med fordypning innen barne- og ungdomslitteratur og folkediktining. I graden min har jeg flere emner fra kulturhistorie og før-kristen religion i Norden. Under et studiebesøk ved Norsk barnebokinstitutt kom jeg i snakk med en bibliotekar som foreslo at jeg burde søke bibliotekstudiet, så da gav jeg det et forsøk. Praksisen førsteåret hadde jeg ved Oslo kretsfengsel, og det er en erfaring jeg er glad jeg har med i bagasjen. Jeg har tatt bachelorgraden ved biblioteksudiene etter 2+1-modellen (to år på HiO og 60 poeng fra tidligere studium). Jeg hadde ingen planer om å jobbe i skolen, men etter noen år her har jeg sett at det er her jeg hører hjemme. Jeg trives innmari godt med å jobbe med ungdom, spesielt de som sliter litt på ulike vis. Mulligens er det bare en stilling ved et fengselsbibliotek som kunne fått meg ut av skolen.

Rammevilkår for den faglige virksomheten

Lørenskog videregående har omtrentlig 1000 elever fordelt på Studiespesialisering, Studiespesialisering med Formgivningsfag, Idrettsfag, Design- og håndverk og Restaurant- og matfag. Vi har også voksenopplæring på dag- og kveldstid.

Skolen har vært uten bibliotekar siden siden forrige bibliotekar gikk av med pensjon i 2008. Fra 2008 og til august 2014 har det vært en sekretær i halv stilling, og det er forøvrig en kollega jeg setter enorm pris på å ha. Lærerkollegiet har kjempet i flere år for å få ansatt en bibliotekar, og det var enorm spenning knyttet til ansettelsen. Jobbintervjuet mitt startet med en 20 minutters forelesning om kildekritikk i en ukjent klasse. Det var en spennende utfordring som jeg heldigvis ikke var ukjent med siden det stort sett var jeg som gjorde det på min forrige arbeidsplass. Ledelsen gav meg tydelig beskjed om at de ville trekke stillingen om de ikke fant rette vedkommende, så da jeg ble innstilt som den første ble jeg helt satt ut.

Vi er to ansatte (halvannen stilling), og biblioteket er ikke spesielt stort. Jeg har ennå ikke fått målt det opp, men jeg anslår det til ca. 200 m2 totalt (ukvalifisert gjetning). Vi har ikke skranke, men muligheten for gjennomgang i kontoret vårt. I biblioteket har vi et lite magasin med litt rot og et litt større rom med lærebøker. Ellers har vi en avskjermet krok hvor rådgiverne skal ha fast veiledning og en sofakrok med aviser og tidsskrifter. I den andre enden av samlingen har vi 22 leseplasser.

Samlingen vår er et kapittel for seg, aller helst ønsker vi å kaste alt for å starte på nytt. Det er det jeg kan si om den saken.

Biblioteket er åpent hele skolens åpningstid (07-21:30), men betjent kl. 08:15-15:30. Jeg ønsker å drive med undervisning i informasjonskompetanse og indre arbeid og jobber derfor med å få ledelsen til å investere i RFID-teknologi for selvbetjening på et helt annet plan enn det vi har mulighet for i dag.

Det som er mest spennende ved min arbeidsplass er den enorme friheten jeg har til å forme min egen arbeidsdag og vilkårene for denne. I og med at svært få ansatte og ingen elever har noe forhold til å ha en bibliotekar ved skolen er det foreløpig ingen som har store formeninger om hva jeg skal gjøre utover å låne inn/ut bøker. 

Det har vært litt vanskelig å komme innpå lærerkollegiet selv om det er de som ønsket meg dit. Under et personalseminar i Finland nå i november kom jeg endelig inn etter å ha stått på og hatt faglige møter med folk uten at de visste om det selv. Det er utrolig hva man kan få til på restauranter, puber og nachspiel i tillegg til oppsatte formelle møter! Det har spart meg for mye møtetid! Jeg har etablert og avtalt følgende samarbeid:

• Formgivning: Undervisningsopplegg rundt lovlig bruk av bilder i Kunsthistorie. Lærer vuderer der faglige, bibliotekar vurderer kilde/bildebruk.
•  Design- og håndverk: Håndarbeidskafé i biblioteket en dag i uken
•  Samfunnsfag: Undervisning om kildekritikk knyttet til bestemte temaer i læreplanen
•  Norsk: fastsatt samarbeid rundt Fordypningsemnet i norsk og andre prosjekter i norskfaget
•  "Reflekterende ungdom": et samarbeid mellom skolen og folkebiblioteket om samfunnsdebatt
•  Naturfag: Naturfagsprosjektet (Drammen vgs) er reklamert for og tilbudt som frivillig opplegg for naturfagslærere som ønsker dette
•  Bokprater innen ulike fag etter bestilling fra faglærer
• Rådgiverne: Opplæring av elever og ansatte i CD-ORD som er et skrive- og leseverktøy spesielt utviklet for dyslektikere. Vi jobber også med å starte opp et motivasjonskurs for de som sliter med skolen. Dette har bakgrunn i min egen erfaring som skole- og studietrøtt dyslektiker. 

 I tillegg til dette har jeg fått ansvaret for skolens nettsider, og hele neste uke (48) går med til dette. Jeg har facebookside for skolen og biblioteket samt egen blogg for biblioteket. Jeg har også et uformelt og ufullført samarbeid med Universitetsbiblioteket i Oslo rundt Zotero og kildebruk fra forrige arbeidsplass.

Kjepphester og utvikling fremover

Informasjonskompetanse

Dette er en av mine største kjepphester. Informasjonskompetente elever er kritiske til informasjon de får presentert av lærere, nettet og andre rundt seg. De har en forståelse for og et reflektert forhold til nettvett, effektive søk på nett og bruk av kilder. Dersom elevene opplever mestring på disse punktene vil de få en mye større læringsglede og opplevelse av å mestre videre studier.

Bestilling av undervisningsopplegg

Jeg jobber med å lære lærerene opp til at de må bestille opplegg i samarbeid med meg, samt at all klassetid på biblioteket må avtales med meg. Det skjer for ofte at de svake elevene sendes på biblioteket for å jobbe eller at hele klasser kommer uanmeldt uten at jeg har fått mulighet til å forbedrede meg. Det vanskeliggjør min jobb til de grader, spesielt når jeg ikke kjenner min egen samling ennå. Jeg er ikke redd for å ta plass og stille krav til lærere, ledelsen og elevene.

Selvbetjening

Jeg lobber hardt i ledelsen for at skolen skal investere i RFID-utstyr som vil frigjøre mye av min arbeidstid til å undervise og veilede elevene i informasjonskompetanse og gjøre den digitale hverdagen til alle på skolen enklere. Da kan vi ha et åpnere bibliotek med et større tilbud av medier til utlån.

De vanskelige elevene

Det er stadig flere elever i videregående som sliter med ett eller annet på det faglige planet. Jeg har selv dysleksi og dyskalkuli, men jeg har allikvel oppnådd utrolig mye mer enn jeg hadde trodd da jeg selv gikk på videregående. Dette er ingen hemmelighet på skolen, og jeg passer på å nevne det når jeg snakker med elever som sliter med det samme. Jeg opplever det som en styrke å kunne vise elevene at jeg har en forståelse for deres situasjon under opplæringen i ulike hjelpemidler. Vi håper å kunne starte et opplegg for elever som sliter med motivasjonen ved å tilby dem et kurs i studieteknikk og mestring. Dette er basert på et kurs jeg selv fikk som elev ved Bjørknes privatskole.

Arbeidsro

Det er en mangel på stillhet på skolen for de som ønsker det. Derfor har jeg delt biblioteket i to soner: ved inngangen, rådgiverkroken og sofakroken er det greit med prating innenfor inne-volum. Her er det mye trafikk og lyd, spesielt rundt sjakkbordet. Ved leseplassene innerst skal det være arbeidsro. Vi har ikke lesesal, så dette er vårt eneste tilbud om stillhet til elevene.

Videre utvikling

Jeg har sett viktigheten av å ha Rektor med på laget, og jeg jobber hardt for å informere, begrunne og tydeliggjøre viktigheten av bibliotekaren på skolen. Innen 2022 skal skolen bygges på ytterligere, og da SKAL det bygges et nytt og større bibliotek med tilknyttet lesesal og rom for gruppeundervisning (min drøm). Jeg har allerede lagt planer for hvordan det nye biblioteket skal se ut, hvor på skolen det bør ligge og hvor mange ansatte vi skal være, samt faglig bakgrunn på min neste kollega (i full stilling).