søndag 1. mars 2015

Kapittel 1: Innledning - de digitale utfordringene

I forordet definerer Ersdal digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet.

1.2 Reformarbeidet i skolen


Kunnskapsløftet har gitt noen konkrete utfordringer med tanke på digital kompetanse i skolen:
  • I NOU 16/2003 I første rekke foreslås at "digital kompetanse, som en del av basiskompetansen, må konkretiseres og bygges inn i læreplaner for fag"
    • Basiskompetanse i denne sammenhengen er praktiske ferdigheter, evne til å kunne orientere seg i informasjonsflommen, læringsstrategier og et danningsaspekt
    • Er "evne til å kunne orientere seg i informasjonsflommen" også informasjonskompetanse? Jeg lurer på hvor den kommer inn, det bør være en del av den digitale kompetansen
  • I Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring brukes betegnelsen ferdigheter i stedet for kompetanse. 
    • Utdanningsdepartementet begrunnen begrepsbytte med problemer med å avgrense "basiskompetanse" på en meningsfull måte. I stedet argumenteres det for "identifisere noen sentrale ferdigheter som er grunnleggende redskaper for læring og utvikling".
    • Dermed defineres det å kunne bruke digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet på lik linje som lesing, skriving, regning og muntlig uttrykk.
  •  Utdanningsdepartementet bruker begrepet digital kompetanse i en bredere forstand i den samme stortingsmeldingen.
    • Digital kompetanse betraktes som en sammensatt kompetanse:
      • lesing, skriving og regning
      • kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier
      • ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrllere informasjon fra ulike digitale kilder
      • kritisk og kreativ evne til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangre og medieformer
    • Her kommer også informasjonskompetanse inn
    • For å gi elevene erfaringer og kunnskaper om teknologiens betydning foreslår departementet å innlemme emnet "teknologi og design" i relevante fag.

1.3 Kampen om kunnskap

Ersdal problematiserer de internasjonale studiene PISA og TIMMS, eller kanskje heller debatten etter disse. Kritikken mot den tradisjonelle kateterpedagogikken går ut på
  • den egner seg best for ren kunnskapsoverføring fra lærer til elev
  • kunnskapen gjengis på en prøve eller eksamen
  • eleven glemmer som regel kunnskapen kort tid etter eksamen
  • eleven får for liten mulighet til engasjement og refleksjon i forhold til egen læring
  • undervisningen stimulerer lite problematisering i ulike fag
Kritikken mot den alternative reformpedagogikken går ut på
  • for lite fokus på kunnskap
  • for mye fokus på metode
  • elevene har ikke forutsetningene for å ta ansvar for egen læring
  • elevene har behov for en faglig sterk lærer og veileder
De tradisjonelle basisferdighetene som lesing, skriving og regning kan endre karakter når digitale medier brukes, samtidig som digital kompetanse er et eget kunnskapsfelt som barn og unge trenger opplæring i.

Ersdal mener det er historieløst å behandle kunnskap som en statisk størrelse, slik det ofte gjøres i diskusjoner om elevenes kompetanse og læring. Kunnskap som kulturelt fenomen endrer seg over tid, den påvirkes av teknologisk utvikling og hvilke redskaper vi har tilgjengelig. Han trekker frem overgangen fra skrivemaskin til tekstbehandling og hvordan skriveprosessen og vårt forhold til teksten endret seg.

1.4 Medier, skole og læring

For å forstå den digitale kompetansen i skolen må vi forstå to ulike systemer som henger tett sammen. På den ene suden har vi mediene som har beveget seg fra sitt klare mandat innen folkeopplysning mot kommersielle interesser og underholdning. På den andre siden har vi skolen med sitt klare mandat innen opplæring på vegne av samfunnet, blant annet i den digitale kompetansen samfunnet mener er sentral.
Disse to systemene både utfordrer og supplerer hverandre, og den danske forskeren Birgitte Tufte kaller mediekulturen "den parallelle skolen". Det de har felles er læringen, og medienes rolle er viktig av flere grunner:
  • støtte og suppling til skolelæring. Mediene er viktige kilder til informasjon og et supplement til lærebøkene.
  • alternative læringsarenaer ved at elevene innhenter informasjon om forhold utenfor skolehverdagen, som for eksempel fritidsinteresser.
  • sosial samhandling via sosiale medier og ulike former for kommunikasjon er viktige for elevene, men de stenges ofta av på skolen. Dette skaper et skille mellom kommnikasjon på og utenfor skolen.
  • kilder til identitetsutvikling via populærkultur og kommersiell industri.
Læring i skolen og læring i media har flere motsetninger enn fellestrekk, det er defor en utfordring å legge det bedre til rette for læringen med tanke på hele virkelighetsbilde, og ikke bare med utgangspunkt i skolehverdagen.

Undersøkelser viser at elever sliter med å overføre kunnskap fra en virkelighet til en annen, og det fører til at skolehverdagen kan virke mindre meningsfyllt. Med en mer relevant prosess in læringen der digital mompetanse kan knytte virkeligheten på skolen og på fritiden sammen kan skolehverdagen bli mer meningsfull.

1.5 Hva er mediepedagogikk?

Mediepedagogikken er en fellesbetegnelse for ulike perspektiver i spenningsforholdet mellom medier og pedagogikk, og det griper inn i forholdet mellom formell og uformell læring. Det er ikke etablert som egen disiplin. Mediepedagigikken består av tre hovedområder som overlapper hverandre:
  • sosialisering og medienens rolle i barn og unges oppvekst
  • undervisning med medier i fjern/nettbasert undervisning
  • undervisning om medier i mediekunnskap

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar